At shopping kan være både morsomt, spennende og givende er det ingen som helst tvil om, men hva skjer når trangen til å shoppe overgår behovet man har for de tingene man kjøper?

For å si det rett ut: kan man bli avhengig av shopping? Det enkle svaret på dette spørsmålet er et kort og konsist ‘ja’, og faktisk fungerer avhengighet av shopping på lik måte som med andre avhengigheter vi mennesker kan få.

Noen er avhengig av narkotiske midler, mens andre er avhengige av å spille dataspill. Andre igjen velger å bruke tiden på pengespill som hos Norges Casino, mens andre igjen blir avhengige av trening. Vi mennesker er rett og slett bare skrudd sammen slik at noen av oss er mer disponert for å bli avhengige av en spesiell aktivitet, og dette gjelder naturligvis også for shopping.

I denne artikkelen skal vi se litt mer på dette fenomenet, og kikke litt på hva kjennetegnene for shoppingavhengighet er.

Hva kjennetegner shoppingavhengighet?
Å gi etter for et impulskjøp en og annen gang er normalt, og som sagt så nyter majoriteten av mennesker shopping. Problemet oppstår når du eller noen du kjenner gir etter for tvangsmessig shopping. Når dette skjer med deg vil du kunne oppdage at en negativ endring i dine forbruksvaner er merkbar. Et godt eksempel på dette er hvis du stikker ned på kjøpesenteret for å kjøpe gjenstander du egentlig ikke trenger.

Å bli konstant utsatt for reklame på TV og internett vil også kunne gjøre tilstanden verre. Hvis du tror at du selv eller en som står deg nær viser faresignaler på tvangsmessig shopping eller shoppingavhengighet bør du faktisk vurdere å oppsøke hjelp så raskt som mulig før situasjonen forverrer seg.

Å forstå tvangsmessig shopping
Den uimotståelige trangen til å shoppe er kjent som kompulsiv shopping eller kjøpegalskap, kjøpemani og handlemani. De som lider av dette omtales gjerne som shopaholikere og er overfokusert på å kjøpe ting, samt at de lider av en forstyrrende angst som kun kan bli lettet ved hjelp av shopping. Mennesker som lider av kompulsiv shopping har også andre mentale utfordringer som for eksempel humørforstyrrelser, angst og avhengighet av medisinske/narkotiske stoffer.

Hvordan kjenne igjen en kompulsiv kjøper
Å identifisere noen som lider av shoppingproblemer kan gjøres ved å referere til tegnene som er listet opp under. Hvis fire eller flere av disse tegnene er tilstede kan dette muligens tyde på kjøpegalskap.

Tegn på kjøpegalskap kan være:

  • Å bruke mer penger enn man har
  • Å kjøpe mer enn hva man trenger
  • Å skjule de overflødige kjøpene for venner og familie
  • Å returnere kjøpte gjenstander på grunn av skyldfølelse
  • Å bortprioritere vennskap fordi man er opptatt med shopping
  • Å foretrekke å bruke kredittkort fremfor vanlig kort/penger
  • Å shoppe for å eliminere følelser som sinne, depresjon eller ensomhet
  • Å ofte krangle med andre mennesker om sine shoppingvaner
  • Å oppleve skyld og skam etter å ha brukt mye penger
  • Å fundere over pengeproblemer
  • Å utsette å betale regninger og skaffe seg nye kredittkort/forbrukslån slik at man kan shoppe mer.

Hvordan håndtere shoppingavhengighet

For på en vellykket måte å kunne leve med og håndtere handlemani er det viktig å vite hva som foregår i hjernen på en som er rammet av dette.

I motsetning til hva folk flest tror så er shoppingavhengige ikke bestandig omgjengelige unge kvinner som bare er opptatt av det siste nye innenfor sko og vesker. Når sant skal sies lider en typisk shoppingavhengig ofte av emosjonelle problemer, har lav selvtillit og har et ønske om anerkjennelse fra andre mennesker.

Positiv oppmuntring er en flott måte å hjelpe avhengige med for å få dem til å lytte til konstruktive råd. La personen realisere at selvfølelse ikke er relatert til gjenstandene de kjøper.

En som lider av kjøpegalskap har også trøbbel med å kontrollere impulsiv oppførsel, hvilket kan adresseres gjennom å håndtere de underliggende årsakene. Til slutt: en kompulsiv kjøper har ofte en dyp opptatthet av materialisme, med den antakelsen av at kjærlighet og beundring kan kjøpes. En ordentlig og god sosial forbindelse med andre mennesker er med på å redusere dette problemet.