Rett mat til våre små venner

For at barnet ditt skal få en god kost etter at det har sluttet med morsmelk/morsmelkserstatning er det viktig med sunn og variert mat. Det er dessuten viktig å huske hvilken påvirkning du har som forelder, og at barnet også ofte spiser det du spiser. Forskningen viser at barn best lærer å spise grønnsaker når de er mellom seks og tolv måneder gamle. Allerede ved ett-årsalderen er barna skeptiske overfor ny mat og speiler seg i hva foreldrene og evt. andre søsken gjør.

Grunnlaget for livslange, gode matvaner starter allerede nå. Og det handler ikke bare om å få nok næring, men også om å forebygge livsstilssykdommer.

For mye sukker og fett

Før barnet er to år bør du ikke fokusere på å begrense andelen av fett og kolesterol i barnets kost. Etter at barnet er fylt to år bør fett utgjøre omtrent 30 prosent av det daglige energiinntaket, protein 15 prosent og karbohydrater 55 prosent. Barn bør i likhet med voksne unngå transfett , begrense mengden av mettet fett og fortrinnsvis bruke flerummettet fett i kosten. Et tilstrekkelig fettinntak er viktig for småbarn. Både fordi de har et høyt kaloribehov og små mager, og fordi det er helt nødvendig for at barnet skal vokse og utvikle seg normalt. Mangel på essensielle fettsyrer kan skade utviklingen av sentralnervesystemet, hemme veksten og frarøve barn viktige, fettoppløselige vitaminer .

Velg melk, ikke saft

Melk og melkeprodukter er viktige komponenter i barns kost. Melk har et høyt innhold av protein, kalsium, og de fettoppløselige vitaminene A og D. Skummet melk mangler de fettoppløselige A- og D-EN vitaminer. På grunn av dette, og det forholdet at barn trenger mer fett enn voksne, så bør barn ikke få skummet-/lettmelk de første årene. Melk eller melkeprodukter kan tilbys til småbarn to til tre ganger i dagen. Noen barn er meget glade i melk, og dette kan gå ut over jernopptaket. I slike tilfeller bør melkeinntaket begrenses noe. Saft, juice og søte sukkerdrikker bør begrenses til et minimum. Vil du gi noe søtt å drikke så velg da usukret (ferskpresset) juice og begrens mengden til et lite glass om dagen.

Tilby frukt, grønt og vann

Amerikanske studier viser at mange småbarnsforeldere serverer søte drikker fremfor melk. Dette har en rekke negative effekter. Stort inntak av søte drikker er koblet til overvekt, kronisk diare, hull i tennene, dårlig næringsopptak og generell mistrivsel.

Den beste trøsteslokkeren er som kjent vann. For å gjøre det mer spennende kan du f.eks. pynte vannglasset med litt sitron og en agurkskive. Større barn kan også fristes med noen isbiter og et lekkert sugerør i vannet. Tilby barnet frukt og grønnsaker så ofte som mulig. Skjær det gjerne opp i biter, lag en fruktsalat og sørg for at frukten og grønnsakene er friske og rene – så blir det enda mer innbydende.

Overgangen til å spise selv gir også barnet bedre motorikk, så la barnet prøve å spise selv i så stor grad som mulig. Dette kan også være med på å fremme en følelse av selvstendighet og uavhengighet. Som hovedregel kan man si at den voksne bestemmer hva som skal på bordet, og barnet bestemmer hva som skal i magen. Man kan ikke tvinge barnet til å spise, men oppfordre det til å smake på forskjellig mat. Mange voksne har traumer fordi de som barn er blitt tvunget til å spise mat som de ikke likte.

D-vitamin

Det anbefales å gi alle barn tilskudd med D-vitamin i de 2 første leveårene. Barn med mørk hud – og barn, som oftest går kledd slik at armer og bein er dekket til – anbefales å fortsette med D-vitamin gjennom hele barndommen. Tilskuddet gis i form av D-vitamindråper som gis på en skje sammen med morsmelk eller morsmelkserstatning. Bland det ikke i flasken. D-vitamin i tablettform må tidligst gis fra barnet er 1½ år.

Vitamin D-mangel er særlig utbredt blant innvandrerbarn som er mye inne, som ofte har tøy som beskytter mot solstråling, og som ikke får vitamintilskudd. Man skal være oppmerksom på pubertetsjenter som allerede fra 12-år alder er dekket til utendørs og ikke får nok sollys.

Næringsinntaket jevner seg ut

Som forelder kan du stimulere til gode matvaner på flere måter. Gi sunn og god mat i behagelige omgivelser, sørg for å ha faste rutiner rundt måltidene og gi barnet respons på oppførselen. Mange foreldre bekymrer seg for at barnet i perioder nekter å spise og foretrekker det som smaker søtt. En god indikator for om barnet får den maten som det trenger er vekstkurvene som helsestasjonene fører. Så lenge barnet virker friskt og sunt, vokser som det skal og får tilbud om sunn og variert mat er det sjeldent noe problem. Selv om småbarn spiser lite noen dager, jevner det ut seg, som regel i løpet av uken. Barn kan også være uberegnelige i forhold til når de blir sultne. Og de har på ingen måte evne til selv å velge mat som gir en avbalansert diett. Du som forelder må derfor planlegge og tilby den maten du vet vil gi barnet et godt kosthold.

Ikke sett barnet på slankekur

Hvis barnet ditt er overvektig anbefaler vi at du søker råd hos legen din eller på helsestasjonen. Barn med overvektige foreldre har en høy risiko for å bli overvektige – hvilket gir deg enda en god grunn til å vurdere din egen kost på samme måte som du sørger for at barnet din får den riktige maten. I tilfeller med overvektige barn er det viktig å ha en god balanse mellom det å være påpasselig med å tilby sunn mat og det å begrense mengden av usunn mat. En generell regel er at barn ikke skal slankes. I stedet for fokuseres det på sunn mat og mer fysisk aktivitet slik at barnet ikke legger på seg. På lengre sikt er da målet at barnet vil «vokse seg ut av» overvekten. Ikke fyll kjøkkenskapene med usunn kjeks, kaker, sukkerholdige drikker og godteri. Ha gulrøtter, frukt og knekkebrød og la barnet spise dette i stedet.

Trivsel gir matglede

Barnet lærer ikke bare å spise selv, det bør også lære om hvor sosialt et godt måltid kan være, og om hvilken oppførsel som forventes ved matbordet. Barnet lærer bordskikk vet at det spiser med voksne og får  tilbakemeldinger på både negativ og positiv oppførsel.
Når du skal introdusere en ny rett eller matvare er det ikke sjeldent at dette skal presenteres og tilbys minst ti ganger før barnet er det minste interessert i å prøve det.

Hvis du er tålmodig og tilbyr sunn og varierte mat er dette noen av komponentene for at barnet skal like seg ved spisebordet. I tillegg bør du slå av tv og radio, spise det samme som barnet, og samle hele familien omkring spisebordet på samme tid – når det er mulig. Dette vil i stor grad være med på å gjøre måltidet til en hyggelig og sosial begivenhet for dere alle, og det er et godt utgangspunkt for å skape gode matvaner.

Noen linker til gode artikler om mat og barn:
http://www.mineoppskrifter.no/mat-til-smabarn/
http://www.mineoppskrifter.no/apne-kjokkenet-for-smakokkene/
http://www.mineoppskrifter.no/10-ting-du-skal-laere-barnet-ditt-pa-kjokkenet/
http://www.mineoppskrifter.no/slik-far-du-barnet-ditt-til-a-elske-a-lage-mat/
http://www.mineoppskrifter.no/barns-utfordringer-pa-kjokkenet-hjelp-dem/
http://www.mineoppskrifter.no/10-gode-rad-om-matpakker-til-barn/
http://www.mineoppskrifter.no/barn-liker-morsom-mat-selv-om-den-er-sunn/

https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/forskningsmidler/fou-prosjekter/matindustri/utvikling-av-den-norske-smaken-barn-og-preferanser-for-norsk-mat

http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/Documents/Mat%20for%20spedbarn%202011.pdf

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf

Og god mat for alle…