Hva slags hund skal jeg velge?

– En hund kan være kilde til mye godt selskap og kos, men valg av feil hunderase kan gjøre livet vanskelig for hunden og dens eier, sier veterinær Trine Lunde ved AniCura. Hun har spesialisert seg innen adferdsbehandling av hund og katt.

For å få et vellykket hundehold er det avgjørende å finne en hunderase som passer inn i det livet man lever. Mange adferdsrelaterte problemer oppstår fordi hunden ikke blir brukt til det den er skapt for.

– Folk  velger gjerne raser som er for krevende. Resultatet er at hunden ikke får nok mental og fysisk stimuli. Den blir understimulert og utvikler problemadferd, sier Lunde, som arbeider ved AniCura Dyresykehus Bergen Sør.

Gjeterhunder som for eksempel border collie, er utviklet for å samle sauer i fjell og utmark i timevis.

– Får de ikke brukt sine evner vil de fort lage egne arbeidsoppgaver, som å gjete syklister eller biler. Det er selvsagt ikke særlig populært, men for hunden er det et instinkt, sier hun.

Ikke velg etter utseende

Det finnes rundt 250 forskjellige hunderaser i Norge.

– Bruker man litt tid på å lese om de ulike rasenes gemytt og behov er sjansen større for å velge en hund man blir fornøyd med. En typisk feil mange gjør er å velge en hund etter utseende, sier Lunde.

Ifølge Lunde er det lurt å sette opp en sjekkliste før man velger hund.

– Tenk gjennom hva hunden skal brukes til. Skal du ha den til jakt eller andre arbeidsoppgaver, er du interessert i å stille den ut, eller skal hunden først og fremst være en turvenn?

Også pelsstell og boforhold bør være med i vurderingen.

– Noen hunder har pels som krever mange timer med børsting og stell i uken. Det er også stor forskjell på hvilke raser som trives i en leilighet i byen og hvilke som har det best der de kan bo mye ute.

Det er ikke alltid slik at en liten hund trives i leilighet, mens en stor hund trenger hus og hage.

– Noen av de små hunderasene har behov for mye mosjon, mens en del av de større rasene kan klare seg med en god tur i parken hver dag. Dessuten har en del av de små rasene, som for eksempel spisshundene, et sterkt vokterinstinkt. De vil bjeffe hver gang de hører lyder i oppgangen, og blir  fort en plage for naboene, sier Lunde.

Typiske problemer

Blant hundene Trine Lunde får inn på adferdsklinikken sliter eierne særlig med at deres firbente venn har separasjonsangst, har utviklet stressadferd, at hunden er nervøs og reagerer med å bli aggressiv, eller at den forsøker å ta ledelsen og bestemme over eieren.

– Når du kjøper en hund har du ingen garanti for hva slags gemytt den har. En del adferdsproblemer er det ganske enkelt å gjøre noe med, andre kan være mer kompliserte. Særlig utfordrende er det hvis adferden ligger i hundens natur, som at den vokter og dermed signaliserer ved å bjeffe, sier Lunde.

Hun anbefaler alle som skal bli hundeeiere for første gang å snakke grundig med oppdretter før de velger valp.

– Det kan være lurt å velge en valp som virker middels tøff. Den lille, redde kan fort bli nervøs, mens den største og tøffeste kan bli utfordrende å oppdra, sier hun.

De senere årene har det blitt populært å blande raser. Pudler har bidratt til blant annet labradoodle, goldendoodle, schnoodle og cockerdoodle

– Mange av disse blandingene har gener fra to rolige og balanserte raser og kan bli fine familiehunder. Men velger du en blandingshund er utfallet enda mer uvisst enn ved kjøp av en renraset hund, sier Lunde.

Enkel raseoversikt:

Apporterende hunder: Både spanieler og retrievere kommer inn under denne kategorien. Dette er fuglehunder som ivrer etter å hente. De kan være fine familiehunder, men er opprinnelig laget for å arbeide og har behov for mosjon for ikke å  legge på seg .

Bruks- hyrde- og gjeterhunder: Hunderaser som er avlet fram for å gjete og samle sau og fe. Border collie, schæfer, belgisk fårehund, tervuren og malinos tilhører denne kategorien. Fordi de har stor arbeidskapasitet vil de trives i et aktivt hjem med mye trening, enten det dreier seg om lydighet, hinderløp (agility), brukshund eller gjeting.

Drivende hunder og sporhunder: Dette er en gruppe jakthunder som skal spore opp og jage vilt. Dachs, drever, støver og noen typer basseter hører til i denne gruppen. Disse kan fint tilpasse seg et familieliv, men har ofte sterkt jaktinstinkt og stikker gjerne av ved ferten av et dyrespor.

Spisshunder: Vokterhunder  som alaskan malamute, pomerainian, norsk elghund og chow chow. De små spisshundene kan gjerne tilpasse seg et liv i byen, men bruker fort lyd for å signalisere.

Selskapshunder: I denne kategorien plasseres alle hunder som har blitt avlet mer for sine sosiale egenskaper enn jakt- og brukshundegenskaper. Typiske raser er flere typer bulldog og terriere, boxer, dalmatiner, papillon og tibetansk spaniel. Det er viktig å huske på at selv om noen av disse rasene kan tilpasse seg et rolig liv har de fleste opprinnelig vært laget for en oppgave. Også såkalte sofahunder har behov for å være ute å røre seg, snuse og treffe andre hunder.